nytt år- og vi blåser oss opp!

Nyttår!
Totusen og ti- eller tjue ti er i gang. Med bitende kulde i gatene og bussen så full av opp-pumpa dunjakker at det er som om 100 airbager har løst seg ut på en gang.I media gasser folk seg med at kjøpefesten fortsetter, og sprekkererdige forfattere klarer ikke å holde sine mentale airbager fra å løse seg ut, og kaster seg i strupen på Karl Ove Knausgård og hans "Min Kamp"- serie. For mannen selger jo tjukke bøker i obskøne mengder. At han ikke skamme seg. Folk som knapt nok leser kundeavisa fra kjøpensenterret gyver løs på mustein etter murstein, og lar seg fange. Boka leses på flyplasser, tog og cafeer. Og diskuteres i lunchen på mange arbeidsplasser. Hva er dette for svineri?

Ida Linchausens blogg om Knausgård - "Verden sett fra Sofienberg" havnet på kronikkplass i Dagbladet, og tok skrittet ut av skyggenens dal med å "knause"- dvs skrive en slags biografisk litterær sannhet- om Knausgård selv og hans bergensmiljø. Right back at ya..Og hun har etter alt å dømme fått mye mer oppmerksomhet for denne bloggteksten enn for noen av de øvrige mer hverdagslige betraktingene på bloggen sin.
Jan Kjærstad rykket ut i Aftenposten med sine litterære blålys på, og hevdet at Knausgårds bøker var oppskrytte og at det slett ikke var noe nytt å skrive sitt liv.Helene Uri gav Kjærstad støtte, og var glad for at han satte fingeren på hva det var hun hadde syntes var så uggent med de Min Kamp- bøkene. For, nemlig : Når Knausgård gjorde sånn suksess med sitt selvopplevde litterære marathonkonsept, gjorde han jo alle andre forfattere til løgnere! Siden de, i motsetning til ham selv, bare fant på det de skrev om,liksom.
Karl Ove, den juksemakeren, påberoper seg å skrive bare sannheten -og gjøre den til litteratur. På denne måten gjør han etter Uris mening, andre forfattere til simple skrønemakere.Dette setter dem i forlegenhet.
Sannsynligvis føler mange forfattere nå at bøkene de tidligere har fått masse kredd og fine anmeldelser for, ikke er så stilige lenger.Bøkene deres har krympet. Eller - Knausgård har krympet dem.

Poff! Airbaggene har foldet seg ut i det litterære miljøet. Vår litterære hakkespettklubb har dulta inni noe uforutsett, fordi de hadde blikket sitt et helt annet sted.
Vi får unnne dem noen myke puter til å ta av for støyten. Så kommer den såra selvfølelsen unna med kun et par blåmerker.