"De ser ikke enkeltindividet"

Flere enn meg har nok moret seg særdeles over Lene Kongsvik Johansens hyperenergiske fjortis - visesketsjen hennes om "Enkeltindividet" og dets rettigheter. Innslaget finner du på You Tube, Og det ble framført under utdelinga av Komiprisen i høst. Fjortisjenta i nummeret her er rasende på de teite lærerne og stupide foreldrene, som ikke kan begripe at det ikke passer henne å lære alle disse kasusene i tysk. Det er urimelig schipt at hun skal få dårlige karakterer, bare fordi den teite læreren ikke klarer å motivere henne til å synes at pugging av akkusativspreposisjoner er gøy. Og å stå i kø på butikken er minst like schipt. Hun forventer forståelse for at hun ikke er noen kø-person. Derfor vil hun gå foran.
Salen under komiprisen ga seg ende over av rollefiguren, og den er ikke mindre morsom på You Tube- bare gå inn og se!:-) Vi koser oss over å se karikaturen av hvor selvsentrete fjortiser helt uanstrengt kan være, og hvordan de tar det for gitt at hele verden skal rette seg inn etter dem.

I forrige uke kjørte Dagbladet en sak om en tenåring som ble utvist på sin ungdomsskole , fordi han hadde urinert på skolens område.Eleven selv forklarte seg i avisartikkelen med at han måtte ut et nødvendig ærend i gymtimen, men hadde lang vei til do og ville spare tid. Derfor valgte han å slå lens rett ved gymbygget. En lærer kom forbi, og ytret visst at han likte denne aktiviteten noe dårlig. Gutten gjorde seg ferdig med lensinga, uten å ta innsigelsen fra læreren til følge, og ble, såvidt jeg husker, idømt både utvisning og politianmeldelse.
På NRK for to dager siden var problemstillingen en annen. Ei jente på 14 år måtte få undervisning hjemme på rommet sitt- fordi hun var så allergisk mot parfyme at hun ikke kunne være på skolen og delta i undervisninga.Hun satt i helsemessig husarrest, ensom og isolert fra fellesskapet. Nyhetsoppslaget ble krydret med at lederen i Astma og Allergiforbundet stod fram og hevdet at nå måtte snart samfunnet ta til vettet og forstå at det er særdeles diskriminerende overfor allergikere å holde dem utenfor fellesskapet med vår dunst av Elizabeth Aden og Brut , i tillegg til overparfymerte vaskemidler. Dette burde det være en smal sak å gjøre noe med, mente han.

Hvor vil jeg hen med disse historiene mine, kan man nok spørre seg. Gutten som ble tissebøtelagt og hans foreldre mente at det ikke var noe rart at ungdom får et dårlig forhold til skolen, når ledelsen tildeler ungene bøter og irettesettelser for slikt småtteri. De mente at rektor hadde gitt gutten dobbel straff, med både å bli utvist og politianmeldt. Nå fikk sikkert femtenåringen lyst til å gi blaffen i hele skolefaenskapet.

Som Lene Kongsvik Johansens før nevnte monolog får fram, er det naturens orden at ungdom i en viss periode av livet tror og mener at samfunnet plikter å etterkomme alle deres ønsker og tilrettelegge for deres individuelle behov. Det hører med til alderen. Sokrates klaget vel også i sin tid på ungdommens manglende interesse for annet enn deres egen velferd.

Norsk skoles læreplaner lovfester at alle elever har ett til en undervisning tilpasset sitt eget nivå, at alle har rett til/krav på skoleplass, et trygt, mobbefritt læringsmiljø, egen PC , utvida tid til eksamen, fritak for karakter i enkeltfag, og mulighet til timeout hvis de blir sinte eller uregjerlige. I tillegg er det heller ikke tillatt å vise bort elever fra undervisning.

Skolen har lagt lista høyt for individuell tilpasning av den enkeltes behov i Norge. Det er en ideell fordring og en fin tanke. Vi har et inkluderende samfunn her til lands, kardemommelovens bokstav siteres ofte. "Du skal ikke plage andre , du skal være grei og snill. Og førøvrig kan du gjøre som du vil".
Men hva skal vi medlemmer av det norske samfuunnet legge vi i å ikke plage andre? Skal vi alle bli hjemme fra jobb hvis vi har vært uheldige nok til å skvette på oss litt parfyme, så vi ikke påfører andre ubehag ? Skal vi tisse nøyaktig på stedet trangen kommer, uansett hvor vi er- om så i Stiftsgårdshagen eller ved Vestfronten ved Nidardosdomen i turistsesongen- er det ok så lenge ikke strålen treffer skoene til noen? Skal vi alle gå av toget hvis vi havner i kupe med en som plages av angst for folkemengder? Skal vi gå og spise pølseskiva vår i enerom, hvis vi har havnet på bord i kantina med en vegetarianer?
Og- om vi ikke tar slike hensyn - er vi da forbrytere mot kardemommeloven og slett ikke greie og snille?
Noen ganger er vi kanskje unnskyldte, Rett og slett fordi vi ikke vet bedre.
Og- vi har vel alle våre greier som vi gjerne så at samfunnet tok hensyn til.

Selvsagt er allergi et alvorlig problem, og jeg har full respekt for problemene allegrikere møter i vårt antiseptiske moderne inneklima.Utfordringen for samfunnet vårt er bare å huske at vi alle i utgangspunktet skal ta hensyn til alle enkeltindividene, som Lene Kongsvik snakker om i sketsjen. "..eller meg, da", som hun konkluderer med.
Alle samfunn er bygget opp av mange "jeg". Når de blir mange nok, kalles de også for "vi".