Den jenta som allltid forsiktig puttet vottene opp i støvlene og satte dem i bislaget der de ble kalde,
brukte alltid speile seg i et knappenålshode, og syntes hun vart tjukk og stor. Hun begynte å viske ut sine spor før de ble laget, og pustet innover i genserkragen.En dag mistet hun sifrene i personnummeret sitt, og så dem trille vekk i snøen.Plutselig, helt uventet, så hun igjennom seg selv.
-Orsak meg, men hjartet ditt er på utsida. Det bankar så alle kan sjå det. Tenkte berre eg skulle seie i frå. Dessutan ser det skikkeleg ekkelt ut.
lørdag 23. februar 2013
fredag 22. februar 2013
Mosemyr
Ein fot sett djupmjukt avtrykk i mosemyr,
for mennesket må gå over.
Før foten slepper grunnen ,
har mosen alt byrja å reise seg
Vi snur oss,
er berre riper i doggen
morgondisen har ikkje flytta på seg
Likevel
lyt vi halde fram.
for mennesket må gå over.
Før foten slepper grunnen ,
har mosen alt byrja å reise seg
Vi snur oss,
er berre riper i doggen
morgondisen har ikkje flytta på seg
Likevel
lyt vi halde fram.
onsdag 20. februar 2013
Berre henge ein stad. Ingen spesiell.
Vi pikslar ned nokre flyktige sjeler
ber dei drive rundt i rommet,
og servere oss røykringar,
nippe til
snakkebobler
samtidig dundrar vi
med ironiske tomlar
heit hjartebank
inn
på instagram
samlar grådig
alle likes
i handflatene
søndag 17. februar 2013
Det var da og no og da
på inste rilla
i minnet
har ein aprilsundag
hengt seg fast
subbar igjen og igjen
over same datoen
har laga
eit lite hol i tida
i minnet
har ein aprilsundag
hengt seg fast
subbar igjen og igjen
over same datoen
har laga
eit lite hol i tida
fredag 15. februar 2013
Du kan høyre vinter
Blåsmak av februarskuggen.
Raspar mot ru vintertunge
Sporsnø, ordsnø
kvistpistring ,
snareskravl
Fuglar trillar runde raklar
fram
på svarte greiner
søndag 3. februar 2013
ord og is
Isen delte seg
under orda dine
Du mista blyanten
Først vert det stille
når metaforar
hamnar under is
Så høyrer du
fugleføter raspe
der oppe
Abonner på:
Innlegg (Atom)