torsdag 19. mai 2016

Diktskulen

orda dreg seg over kroppen din
som sleipsniglar

urørlig må du
høfleg
gape når dei nærmar seg
munnviken

vi vil deg berre vel seier dei
vil at du skal lære


innvendingar
pissmaurar seg
oppover jakkermet ditt-

for du veit;

ein går seg ikkje inn i eit dikt
som
slik ein brasar inn i eit spindelvev,
seier dei

og ler
nei,

det er jo eg som spinn tåden,
seier eg

lørdag 16. januar 2016

Sluttpakke

Noen ganger
blir vi tvunget til å se
mennesker kle av seg ansiktet sitt
henge det over stolryggen

foran blitsblikkene
sitter
de der
i ansiktsundertøyet

 med vinterkviseøyne
 for tynn ankelstemme

lørdag 9. januar 2016

Pakke ned jula


Tida var komen,
og englar rekte opp seg sjølve-
dorullnissane rulla ned,
i glorieformasjon

Men framleis glitra grålysninga i augene til barn,

dei samla gamle adventsstjerner
i morgonvindaugo, såg

ein igjengløymt måne springe etter skulebussen

torsdag 10. desember 2015

Sol. Minne


det kommer straks en buss
og

den skal du gå på og
så kjører den

jeg vinker og vinker til hånden min blir mindre
og mindre
mindre

for deg

hvert år på denne tida
vil jeg komme til å se den bussen
forsvinne bak den svingen og
huske denne kvelden

Soleglad, kalte du det
jeg er ikke glad

fredag 4. desember 2015

Salme

Nå er det bare oss igjen,
sa hun-
grep hånden min
da kista ble båret ut.

men vi er så mange flere,
tenker jeg

 jenta som gråter i trappa
og ikke vil i barnehagen

han som lufter konas gamle hund
vaktmesteren på strøbilen

vi er fuglene i kjerret
katten under verandaen,
den bleke gutten utenfor kiosken

han ved bensinpumpa
som ikke kan betale

tiggeren med det blå fleecepleddet,
hun som kjøper kaffe på narvesen


vi er sånne som flyter gjennom Domkirkeparken
i skumringa,

tenner lys 
og ser himmelens blå håndflate
hvelve seg over
alt

torsdag 3. desember 2015

Mørketid

og det er så svart-
at ein har lyst til å flykte,

bygge ein stabel av bøkene
ein ikkje har lese
klatre ut av livet

desperat vrenge vinteren

blåse han opp,
sleppe han

sjå han spinne inn
i ytste, gallaktiske
solnedgang

lørdag 7. november 2015

Natt

Når du ligg og skal sove
høyrer du steg der nede på fortauet.
det er trygt at nokon er vaken
og er ute og går

i andre byar
går det alltid einkvan
gjennom gatene
nattestid

her i byen
søv dei visst
alle no