Diktskulen

orda dreg seg over kroppen din
som sleipsniglar

urørlig må du
høfleg
gape når dei nærmar seg
munnviken

vi vil deg berre vel seier dei
vil at du skal lære


innvendingar
pissmaurar seg
oppover jakkermet ditt-

for du veit;

ein går seg ikkje inn i eit dikt
som
slik ein brasar inn i eit spindelvev,
seier dei

og ler
nei,

det er jo eg som spinn tåden,
seier eg

Sluttpakke

Noen ganger
blir vi tvunget til å se
mennesker kle av seg ansiktet sitt
henge det over stolryggen

foran blitsblikkene
sitter
de der
i ansiktsundertøyet

 med vinterkviseøyne
 for tynn ankelstemme

Pakke ned jula

Tida var komen,
og englar rekte opp seg sjølve-
dorullnissane rulla ned,
i glorieformasjon

Men framleis glitra grålysninga i augene til barn,

dei samla gamle adventsstjerner
i morgonvindaugo, såg

ein igjengløymt måne springe etter skulebussen