fredag 4. desember 2015

Salme

Nå er det bare oss igjen,
sa hun-
grep hånden min
da kista ble båret ut.

men vi er så mange flere,
tenker jeg

 jenta som gråter i trappa
og ikke vil i barnehagen

han som lufter konas gamle hund
vaktmesteren på strøbilen

vi er fuglene i kjerret
katten under verandaen,
den bleke gutten utenfor kiosken

han ved bensinpumpa
som ikke kan betale

tiggeren med det blå fleecepleddet,
hun som kjøper kaffe på narvesen


vi er sånne som flyter gjennom Domkirkeparken
i skumringa,

tenner lys 
og ser himmelens blå håndflate
hvelve seg over
alt

1 kommentar:

Unknown sa...

Dette diktet er veldig, veldig fint, Marit.