torsdag 3. desember 2015

Mørketid

og det er så svart-
at ein har lyst til å flykte,

bygge ein stabel av bøkene
ein ikkje har lese
klatre ut av livet

desperat vrenge vinteren

blåse han opp,
sleppe han

sjå han spinne inn
i ytste, gallaktiske
solnedgang

1 kommentar:

Englepappa/ Ole JN sa...

Stilig dikt! Akkurat slik er det!