mandag 29. november 2010

Jakten på ærligheten

Så var jakten på kjærligheten i mål, og alle er lykkelige. Hos de fire parene i finaleepisoden så vi et par kleine klemmer, noen keitete kyss, og et par kåte menn. Men slik kan vi vel si at denne tv- serien speiler virkeligheten, og fanger opp det som stort sett skjer på byen eller på hvilket som helst julebord. Man finner fram til det mest tiltrekkende ansiktet i mengden, og tar det med hjem -hvis man ikke er for full.
Men i denne tv- seriens tilfelle har det vært en lang prosess først. Med presentasjon av bøndene i egne før - programmer, så skriver alle interesserte brev, så siles brevene til bøndene, blant annet ved hjelp av en vennegjeng av hver enkelt bonde, og de mest interessante fjesene kalles inn til speed- dater. Så er det ny siling, før en håndfull får komme og bli med de aktuelle bøndene hjem på farmen.
Med et så grundig opplegg skulle man tro det var en kvaltitetssikring av at de riktige personene havner på gårdene rundt omkring. Men er det så sikkert?
For hvem er det som sender inn brev? Jo, det er først og fremst folk som vet at de kommer til å få hele kjærlighetslivet sitt dissekert av Hvermannsen en hel høst på tv. Jeg går ut i fra at selvbildet deres må være relativt bra, siden et par av dem f eks tidligere har stilt opp i skjønnhetstevlinger med mor/datter i kulørte ukeblader, og noen har vært ukebladsmodeller for klær. Og det er sannelig ingen ulempe åpenbart. For den bonden sitter igjen med til slutt, har i de 4 tilfellene av året i alle fall, er syltynne blondiner man ikke kan beskylde for å ha utseendet mot seg, akkurat.
At dette foregår på gårder, blir et bipoeng i denne serien. Og eg tror få av de inviterte damene egentlig tenker så mye på det heller. Gårdene filmes nesten utelukkende i sol og vakre høstfarger, med beitende hester og bugnende frukttrær. Og damene hjelper i liten grad til med arbeidet, en av dem gjorde i tillegg et stort poeng ut av at hun ikke lagde mat- og foretrakk å lakke neglene sine i stedet. Så var det sagt.
Selvsagt er TV2 nødt til å lage gode bilder og interessant tv. Og det sikreste er da å fine noe vakkert å hvile kameraet på, jeg skjønner det. På TV3 går jo Top Model samtidig med Jakten på kjærligheten. Men å jobbe på gård handler vel om mer enn neglelakk og piknik ved Mjøsa? Det handler vel på sikt om å stå opp i otta og melke kyr, være med på å trekke kalv, måke møkk, pløye, treske og klaske fluer? Ikke kunne ta sommerferie, og jobbe skjorta av deg for å skape et utkomme man kan leve av på gården man driver? Men det er heldigvis ikke TV2 nødt til å dokumentere. De skal bare jage noen blondiner inn i honningfella, og når hverdagen kommer, er kameraene slått av. Og da slåes også i de fleste tilfellene følelsene til bondeparene av også, har det vist seg…
Så, de som tror de ser på noe mer ekte enn den amerikanskproduserte The Bachelor, må tro om igjen. Selv om sistnevnte er en adskillig mer påkostet produksjon er formålet det samme: å spleise vakre og vellykkede mennesker i idylliske omgivelser, og stjele seere fra nabokanalene.

De jeg har vondt av i dette, er ikke ambisiøse undertøysmodeller som melder seg på slike tv- show. For dem er det like mye et karrierestunt som kjærlighetsjakt. Bonden er i mange tilfeller et bipoeng. Nei, de jeg føler med, er f .eks de som trekker seg underveis i serien - fordi de kanskje trodde dette var en reell mulighet til å finne noe ekte. Men så oppdager de underveis kynsimen i tv-dramaturgi, og at det er litt lite rom for å finne noe her man kan tro på?
Og jeg føler også med de som sitter og får håpet sitt ødelagt for åpent kamera- fordi de ikke har skjønt at dette handler om estetikk- også i bondens valg av "budeie". De som melde seg på uten silikonpupper, uten å skjønne verdien av å bleke tenne sine på forhånd, slanke seg 20 kilo, som ikke farget vekk etterveksten og som oppriktig trodde at en bonde ser etter de såkalte ekte verdiene i en potensiell ledsager.
For show er show. På byen kan man gå hjem når virkeligheten i kjøttmarkedet blir for påtrengende. Og man slipper at hele Norges kjente og ukjente i måndesvis vil glane medfølende og litt nedlatende på en på REMA, fordi man ble dumpa så det svei på riksdekkende tv.

Og fordi man aldri forsto at tannbleking og hair extensions varer lengst.

Ingen kommentarer: