Idag såg eg skjoreungen att. Han låg stiv og stille på ryggen i graset, stein daud.
Eg burde nok ha tatt sjansen på ei gladnyheit til han likevel på laurdag, til dømes noko om at det var meldt ein fin sommar.
Men utgangen teke i betraktning, ville det berre ha blitt ironisk.
Eg veit ikkje kva moralen bør bli i denne soga om skjoreungen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar