søndag 21. mars 2010

satelittar

Som svevande romsøppel
flyt daude facebook-profilar ikring på nettet

Dei er ute av banen sin
og sender statusoppdateringar i alle retningar

til svarte hol i verdsrommet

gamle applikasjonar, comments

"liker dette"
tommel opp eller ned

signal som er uendelege ekko
mot fjerne galaksar

Dei driv forbi og forbi,
desse daude profilane

og undrar på
om det finst liv nokon stad

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hm... dette var da uendelig trist, men også sørgelig sant. Hva venter vi/de på? Det nye Big Bang? Et som suger oss tilbake framfor å slenge oss ut...

Liker dette, her sies mye med få ord, så få at man formelig kjenner ekkoet. Men, Mystiske Marit, er vel ikke alltid slik der ute. Finnes jo tross alt dager da solens mangnetfelt fanger oss inn og lar oss gå i bane rundt den.
:-)

Anonym sa...

bra dikt, må bruke det til skoleoppgåve :))

Marit sa...

Så hyggelig! Hva slags oppgave?