-Orsak meg, men hjartet ditt er på utsida. Det bankar så alle kan sjå det. Tenkte berre eg skulle seie i frå. Dessutan ser det skikkeleg ekkelt ut.
torsdag 10. desember 2015
Sol. Minne
det kommer straks en buss
og
den skal du gå på og
så kjører den
jeg vinker og vinker til hånden min blir mindre
og mindre
mindre
for deg
hvert år på denne tida
vil jeg komme til å se den bussen
forsvinne bak den svingen og
huske denne kvelden
Soleglad, kalte du det
jeg er ikke glad
fredag 4. desember 2015
Salme
Nå er det bare oss igjen,
sa hun-
grep hånden min
da kista ble båret ut.
men vi er så mange flere,
tenker jeg
jenta som gråter i trappa
og ikke vil i barnehagen
han som lufter konas gamle hund
vaktmesteren på strøbilen
vi er fuglene i kjerret
katten under verandaen,
den bleke gutten utenfor kiosken
han ved bensinpumpa
som ikke kan betale
tiggeren med det blå fleecepleddet,
hun som kjøper kaffe på narvesen
vi er sånne som flyter gjennom Domkirkeparken
i skumringa,
tenner lys
og ser himmelens blå håndflate
hvelve seg over
alt
sa hun-
grep hånden min
da kista ble båret ut.
men vi er så mange flere,
tenker jeg
jenta som gråter i trappa
og ikke vil i barnehagen
han som lufter konas gamle hund
vaktmesteren på strøbilen
vi er fuglene i kjerret
katten under verandaen,
den bleke gutten utenfor kiosken
han ved bensinpumpa
som ikke kan betale
tiggeren med det blå fleecepleddet,
hun som kjøper kaffe på narvesen
vi er sånne som flyter gjennom Domkirkeparken
i skumringa,
tenner lys
og ser himmelens blå håndflate
hvelve seg over
alt
torsdag 3. desember 2015
Mørketid
og det er så svart-
at ein har lyst til å flykte,
bygge ein stabel av bøkene
ein ikkje har lese
klatre ut av livet
desperat vrenge vinteren
blåse han opp,
sleppe han
sjå han spinne inn
i ytste, gallaktiske
solnedgang
at ein har lyst til å flykte,
bygge ein stabel av bøkene
ein ikkje har lese
klatre ut av livet
desperat vrenge vinteren
blåse han opp,
sleppe han
sjå han spinne inn
i ytste, gallaktiske
solnedgang
Abonner på:
Innlegg (Atom)