Svimmeltid 2016

En gang i framtida
drar jeg tilbake

til landet bakenfor mobiltelefonene,
langt inn under lueskyggene,
i dunjakkenes dyp

Vil jeg da begripe
at jeg presset tankene mine
inn bak denne pulten,
overlevde trykket av verden
mot klasseromsvinduet?

Vil jeg fatte at jeg en gang
gikk i disse korridorene
med glødene hjerte, med
likes og venneforespørsler
dryssende fra lommene?


lysår unna lærerens
bekymringsrynke

oppdaget jeg
at kloden er latterlig liten,
omgitt av stille mørke

og at det er godt å lengte hjem