lørdag 15. mai 2010

orsak meg...

-men hjartet ditt er på utsida
det bankar
så alle kan sjå det

tenkte berre eg skulle seie i frå

dessutan
ser det skikkeleg ekkelt ut

2 kommentarer:

Jakob sa...

Jeg tror jeg har kjent ham. Men han ville ikke vedkjennes meg.
I alle fall ikke nå.
Så jeg forandret meg.

Anonym sa...

Mmmm, denne traff rett i ... ja, du skjønner;) Teksten fikk øyeblikkelig en av mine favorittsanger til å dukke opp i hodet, Vamps "Savonarola", som jeg mener i sin helhet taler om "slike mennesker", bare se:

Jeg tror på mennesker som brenner.
Det knitrer dypt i dem en mening.
De synker aldri ned i slammet
med hjertet kaldt som er forsteining.
På godt og vondt (Det er det samme!)
er de med vidt utstrakte hender
korsfestet til en drøm om livet,
om Gud , om hvite horisonter,
som alltid er der, men som viker
hver gang du tror at du er nær.

Jeg tror på hjertene som skriker
sitt lysrop ut og tenner verden
og går mot en usynlig stjerne,
men aldri finner fred på ferden
og aldri stanser noensted.
Å slike mennesker er fjerne.
Jeg tror på mennesker som brenner
ned ...

----

Veien er dessuten heller ikke lang til Joni Mitchell's "A Case Of You" hvor hun synger: "And I'm drawn to those ones that ain't afraid ..."

Takk, du brakte med denne teksten ikke bare mennesker som har stått meg nær, nærmere, men påminnet meg også om hvem jeg selv egentlig skulle vært.