I gatene i alle dei ukjende byane

går framande menneske
med minna sine smuldrande
i vilkårlege lommer,

dryssar dei uforvarande ut
som kakesmular
ned gjennom jernristene
i Lyckliga Gatan,

og tek pulsen på seg sjølve
medan dei sit
på dei blanke trikkane,
ser rynker
krype fram
mellom fingrane

I svart silkefor
lever håpet
sitt eige liv