Vaksenlivet bular fram,
fiskeauget gjennom persienner
inn gjennom nykkelhol,
med knis i låsane
til jenterom dynka i pastellsukker
mellom fuktige matapir
klistrar redde brødskiver seg saman
sveitteringar i ulevd framtid
Vaksenlivet sit i den mørke stova di
med morgonkåpa stramt knytt
spør deg med stemme, gul som ein fotoalbum,
-kvar har du vore?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar