Den jenta som allltid forsiktig puttet vottene opp i støvlene og satte dem i bislaget der de ble kalde,
brukte alltid speile seg i et knappenålshode, og syntes hun vart tjukk og stor. Hun begynte å viske ut sine spor før de ble laget, og pustet innover i genserkragen.En dag mistet hun sifrene i personnummeret sitt, og så dem trille vekk i snøen.Plutselig, helt uventet, så hun igjennom seg selv.
1 kommentar:
Javisst.
Legg inn en kommentar