Fy flate så provoserende og irriterende sykkelhjelmbrukere kan være. Nå snakker jeg ikke om de engstelige nybakte småbarnsforeldrene som med skjelvende hender trykker denne blå eller lilla plast-og isoporgreia med festlige, sporty logoer langs sidene langt nedover skallen for å berge det som berges kan, men om de dustene som absolutt ikke kan ta av sykkelhjelmen sin innendørs.
Så står disse hjelmfolka på biblioteket, i kø for å oppspore ei obskur bok. Bredbeinte og gjennomsvette, gjerne med refleksvest også, står de der og damper av treningsiver, med et særdeles velfornøyd lite smil rundt munnen. Selv om de utsondrer skyer av svette etter sykkelturen halve byen rundt, er de en eneste stor vandrende svettering av selvtillit. Det er som om de synes at den hjelmen de har på hodet kroner dem til noen slags friluftskonger, som gir dem rett til å stå der og stinke midt i blant oss, mens det samler seg en dam av sølevann rundt dem på gulvet fra overtrekksbuksa deres. Midt på hodet troner hjelmen. Svette pipler fram under den. Men på skal den være!
Det er noe provoserende selvtilfreds over denne atferden. Det er som sykkelhjelmen får fram den mest nedlatende, slitsomt joviale og overbevist rettroende siden i mennesket. For dem som har lest Trollvinter av Tove Jansson, vet hva jeg mener når jeg snakke om Hemulen. Denne frisksportende, alltid blide friluftsmannen med stor nese, som spiller tuba når det ikke passer, og bader i isvann. Som kommer til Mummidalen,der de pusler omkring med sitt og foretrekker å sove hele vinteren, eller sitte i ovnskroken og drømme om våren.Uten å egentlig være svovelpredikant, snur denne Hemulen Mummidalen på hodet med sine forsøk på å danne en vekkelsesbølge og frelse friluftsfolk.Heldigvis greier han ikke å gjøre mye skade. Mummifolk er litt for opptatte av å kose seg.
Så, til dere friluftsglade, lett tykkfallne akademikerne med et sykelig forhold til sykkelhjelmene deres, pedaltråkkende året rundt, stinkende av svette, søle og med klaprende sykkelklyper! Hold dere unna meg! Jeg mener det. Som Mummidal-beboer i hjertet: Jeg liker fløtegratinerte poteter, jeg kommer aldri til å sove frivillig i noen snøhule, eller under en glissen gran i Bymarka! Jeg trener når det passer meg, jeg spiser sjokolade- og jeg¨vil helst se pen ut på håret, if you know what I mean....
Det var bare det jeg ville si. Takk for oppmerksomheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar