Vi ville kanskje ikkje dit

Vaksenlivet bular fram,
 fiskeauget gjennom persienner

 inn gjennom nykkelhol,
med knis i låsane
til jenterom dynka i pastellsukker

 mellom fuktige matapir
klistrar redde brødskiver seg saman
sveitteringar i ulevd framtid

Vaksenlivet sit i den mørke stova di
med morgonkåpa stramt knytt
spør deg med stemme, gul som ein fotoalbum,

-kvar har du vore?

Forårssyn

Dessse gåseplogane i livet 

kan opne deg

når dei kjem
seinvinters

gjennom
din magre
natteskugge

slepande på
lys

Hvem bestemmer hva dagens 16-åringer skal bli?

Noen tanker omkring ungdom og utdanningsvalg.

I Adresseavisen onsdag 27 februar  2013  kunne vi lese et større oppslag om at det foreligger forslag  fra politisk hold om å opprette rene realfagskoler, så de sterkeste elevene kunne få utviklet sine ferdigheter ytterligere. Dette for å imøtegå det store behovet for ingeniører de kommende årene, og for så styrke norske elevers realfagskompetanse og konkurransedyktighet på internasjonale markeder.

 I denne sakens anledning ble et par elever fra Strinda vgs intervjuet. En elev ga klart uttrykk for sin mening; en skole som den hun gikk på nå, var å foretrekke. Der Strinda-musikalen for henne var med på å gjøre skoletiden mer minnerik, og gi gode opplevelser og personlig utvikling ut over fellesfagene.

Forrige skolereform, Kunnskapsløftet, var tydelig i sin retning og sitt fokus da den kom. Den skulle styrke kjernefagene, lesing, skriving og regning. Det er også åpnet for å fordype seg på videregående nivå allerede i valgfagtimene i ungdomsskolen, som en del av regjeringens strategi Realfag for framtida (2010) Dette forteller en fornøyd undervisningsminister i bladet Utdanning , 7 sept 2012.

Ingen bestrider viktigheten av de grunnleggende fellesfagenes verdi og viktighet. Men det kan være en kilde til undring at i bladet Utdanning, så vel som i de fleste av landets aviser, er det et temmelig ensidig fokus på en enkelt faggruppes visjoner og mål.

Frafallet i videregående skole har aldri vært så stort som i dagens skole. I 2012 viste statistikken et frafall på mer enn 30%. Realfagene som det igjen og igjen bankes inn i elevers hoder at er de aller viktigste, er blant fagene mange elever sliter mest med. I begge ender av skalaen er det altså de samme fagene som får mediefokus- på godt og vondt.

Det vil nok alltid være en viss konjunktursvingning i ungdoms yrkesvalg i ulike perioder. Men den nasjonale realfagsatsingen som nå er omfattende og påkostet, styrer antakelig en del av dagens elevers valg. Det er en så bred markedsføring i alle media, at den er umulig å overse . Om man er tiendeklassing i 2013 og klarer seg bra i matte, skal det en del til for å velge en annen vei enn det både foreldre, skole, media og politikere tilrår.

Noe av skepsisen til forsatte og andre ved å velge for eksempel estetiske fag som musikk, dans og drama, er at dører da stenger seg karrieremessig for fremtidige valg, som for eksempel nettopp i realfagsfordyping. At dramaelever også har matematikk, vet ikke alle. Men det vet rådgivere på ungdomsskoler   

Alle, ikke minst foreldre, bør også få vite at musikk, dans og drama gir elevene en generell studiekompetanse. I tillegg til å dyrke sine interesser og skapende evner, kan de altså rett etter videregående skole starte ved et bredt utvalg med studier og høyskoler. Og med å ta et par ekstra realfag, kan de utdanne seg til hva de vil.

Stavanger Aftenblad gjør i sin utgave 6. februar 2013. rede for en undersøkelse gjort ved Vågen videregående skole i Rogaland : Journalisten Helene Andreassen har tatt for seg  avgangsklassen på musikklinja  1998, for å finne ut hva disse elevene jobber med i dag. Blant disse elevene finner vi blant annet fem sivilingeniører, tre leger, to journalister, en psykolog.

Det er ikke slik at alle blir yrkesmusikere av ei musikklinje- like lite som alle elever på idrettsfag blir olympiske mestre i hopp eller alle elever på studiespesialiserende linje blir nobelprisvinnere i fysikk. Et videregående løp varer i tre år. Når elevene avslutter, er de fleste av dem bare 19 år. Ikke alle vet når de søker skoleplass på videregående som 16 åringer hva de skal gjøre hele sitt framtidige yrkesliv. Vi snakker om et tidsperspektiv på mer enn 40 år. Fullført videregående skole er ingen endestasjon for et endelig karrierevalg.

Er det mulig at at elever ikke tør å søke seg inn på linjer for estetiske fag, fordi omgivelsene deres skyver dem i retninger dagens samfunn framholder som  viktigere ?

Vi finner igjen tidligere elever fra tidligere Ringve vg skole (nå Charlottenlund vgs)  som skuespillere på  Nationaltheatret, Trøndelag Teater, Sogn og Fjordane Teater og Rogaland Teater. Tidligere elev på formgivingsfag, Ingar Dragset, har sammen med kollega Mikael Elmgren hatt egen utstilling i velkjente Tate Gallery i London. Media-elever har vunnet Amandus-priser. Disse elevene turde satse på å forfølge sine interesser, til tross for at kanskje velmente råd og innspill anbefalte dem en annen vei. De fikk isteden 3 år i et fagmiljø med kreative medelever og varierte oppgaver, og fikk være skapende i skolehverdagen sin. Og de oppdaget at det var mulig at dette kunne bli et framtidig levebrød.

Og hva gjør de som ikke blir kunstnere, spør du kanskje. Den før nevnte klassen på Vågen videregående skole forteller noe om det. Vi leser i artikkelen at mange av dem som ikke har musikken som levebrød , fremdeles er ivrige hobbymusikere. Ser vi  f eks på St Olavs Hospital her i byen, finnes et rikt revymiljø. De ansatte har store forestillinger for fulle hus. Hva Studenter-UKA og  UKErevyen har betydd for studentene gjennom tidene  her i Trondheim, vet alle som har vært den del av dette miljøet. Verdien av å ha slikt kulturarbeid på en arbeidsplass, kan nok de fleste som deltar skrive under på. Allerede i 1911 sa Samfundets formann Edgar B. Shieldrop følgende;

Høiskolen vil gjøre dere til studerende, Samfundet vil gjøre dere til studenter. Den som blott er det første uten å være det annet, (..) han blir intet helt menneske. (sitat fra boka Vår egen lille verden,1986)

På estetiske fag i videregående skole utdanner vi ikke bare skuespillere, men vi  ønsker å utdanne kreative og kulturengasjerte mennesker. ”Jeg liker å utdanne begge hjernehalvdelene mine, både den teoretiske og den kreative” sa en av elevene våre da han ble spurt om hva som var fint med å gå dramalinja.

Et samfunn trenger et sammensatt yrkesbilde. I det britiske skolesystemet, som er svært mye mer lagdelt og komplisert en det norske. Men de har en til dels ganske annen satsning på estetiske fag.

De private og mer velstående prestisjeskolene som legger sin sjel i at deres elever skal ha de mest optimale resultater, driver ikke ensidig vektlegging av en faggruppe. De ser verdien av å utdanne hele mennesker. 

Elevene ved King’s College School i London er aktive i til sammen 18 ulike idretter. De har to elevorkestre, og de har en viden kjent teaterundervisning, som blant annet rekrutterte en av hovedrollene i Narnia- filmene. ”Når de forlater Kings college, er de unge menn og kvinner som liker å gå i teateret” sier rektor stolt i et intervu med VG –magasinet lørdag 27 oktober 2012. King’s College School er en av de mest prestisjetunge i Storbritannia, og kvalifiserer sine elever til å komme inn på de beste universitetene og siden få karrierer i samfunnsliv , politikk, forskning. Hvor mange rektorer ved norske videregående skoler ville med stolt stemme ha våget å ha et tilsvarende fokus i et intervju?

Det er bra å være framtidsrettet, markedsrettet og ha ambisjoner om å plassere Norge på det teknologiske verdenskartet. Ingen av oss som jobber i dagens skole er i mot det. Men et så rikt land som vårt, har også god råd til å ha to tanker i hodet samtidig.

Ta det du har

Kok opp ei gryte med
sjølvforakt
når dei første boblene bryt flata, dryss over
lumpne
loppefrø, fint snitta
sarkasmar,
og ei tom kuldegrop etter ei einsam rumpe
pisk saman fornærmingar, med ei handfull,
godt munnknadde
krenkingar
krydre med hermetiske
krokodilletårer
og syrna oppstøyt

Lat dette trekke nokre dagar
Legg det på norgesglas

Og du har ein kur mot skrivelyst

Du kan høyre vinter

Blåsmak av februarskuggen.
Raspar  ru vintertunge

Sporsnø, ordsnø

kvistpistring ,
snarskravl


Fugl  trillar runde raklar
fram
på svart grein